Transkribering på norsk: vi testet 4 verktøy på ekte norsk tale

Vi skrev et manus fullt av det maskiner sliter med – beløp, fakturanummer, norske egennavn, engelske låneord og et avsnitt på vestlandsdialekt – leste det inn én gang, og kjørte den samme lydfilen gjennom fire verktøy. Med manuset som fasit kunne vi telle feilene i stedet for å gjette. Resultatet: ett verktøy ødela beløpet, ett ødela stedsnavnet, ingen av de kommersielle taklet dialekt – og det ene som gjorde det, slettet i stillhet 45 ord av teksten.

Slik testet vi

Ett opptak på 78 sekunder, tatt opp med mobil i et vanlig rom – ikke studio. Samme fil til alle fire verktøyene, ingen etterbehandling. Manuset inneholdt med vilje: et beløp lest ut i klartekst («to millioner fire hundre og trettifem tusen»), et fakturanummer lest siffer for siffer, en dato, de norske navnene Kjetil Bjørnstad og Ingvild Sæterøy, stedsnavnene Ålesund, Hjørundfjorden og Bryggen, låneordene deadline, workshop og onboarding, sammensatte ord som «kundeserviceløsningen» – og et siste avsnitt lest på vestlandsdialekt med nynorske former (eg, me, gler, veke, då, sjå, held, lovar).

Vi teller feil på ordnivå mot manuset, og ser separat på bokmålsdelen og dialektavsnittet, fordi de forteller to helt forskjellige historier.

Kort oppsummert

Happy Scribe – best på navn, verst på tall

Happy Scribe leverte den reneste teksten på bokmål, med ca. 2,6 % feil. Den var også eneste verktøy som samlet det oppleste fakturanummeret riktig: «ett null fire to» ble til 1042. Alle egennavn overlevde – både Kjetil Bjørnstad, Ingvild Sæterøy, Ålesund, Hjørundfjorden og Bryggen – og sammensatte ord ble holdt samlet.

Men så kommer beløpet. «To millioner fire hundre og trettifem tusen kroner» ble til «2 000 435 0 kr». Ikke bare feil, men meningsløst – og i et møtereferat med økonomi i er det den typen feil som kan forplante seg videre i et regneark. Vi fant også at den skrev «12,5 procent» – dansk/svensk skrivemåte som lekker inn i den norske modellen. Småfeil ellers: «onboardingen» ble til «onboarding», «bestillingssystemet» til «bestillingssystemer».

Dialektavsnittet ble stille oversatt til bokmål: eg→jeg, me→vi, gler→gleder, veke→uke, då→da, sjå→se. Verre: «om det faktisk held det det lovar» ble til «holder det de lover» – meningen endret seg. Happy Scribe tilbyr ikke nynorsk som språkvalg i det hele tatt, og varsler ikke om at den normaliserer.

Notta – mest tro mot det som ble sagt

Notta var testens mest ordrette verktøy, med ca. 3 % feil på bokmål. Den fikk begge personnavnene riktig – Kjetil Bjørnstad og Ingvild Sæterøy – og holdt sammensatte ord som «kundeserviceløsningen» og «bestillingssystemet» hele. «Workshopen» ble stavet riktig, i motsetning til hos konkurrentene.

Særpreget: Notta gjør ikke om tall til siffer. «To millioner fire hundre og trettifem tusen» ble stående som ord, og fakturanummeret som «ett null fire to». Det er strengt tatt ikke en feil – det er nøyaktig det som ble sagt – men skal du bruke referatet til noe praktisk, må du skrive om alle tall selv. For ren tale er det en styrke; for møtereferater er det ekstraarbeid.

Feilene den gjorde: Hjørundfjorden ble til «Gjørundfjorden» (nær, men feil), og i dialektavsnittet dukket det opp en ren hallusinasjon – «i praksis» ble til «i praktisk praksis». Ellers normaliserte den dialekten til bokmål som de andre, men beholdt den vanskelige konstruksjonen «det det lover» korrekt.

Good Tape – best på tall, ødela navnene

Good Tape var eneste verktøy som håndterte beløpet korrekt: 2.435.000 kroner, akkurat slik det skal se ut i et referat. Den skrev «12,5 %» med riktig norsk «prosent», ga tidsstempler underveis, og beholdt talespråksformer som «klokka» og «held» i stedet for å normalisere dem bort.

Prisen for det var egennavnene. «Videre innover Hjørundfjorden» ble til «er vi der inne til Gjør rundt fjorden» – ren nonsens. Og Ingvild Sæterøy ble til Ingrid Sæterøy: en feil som er farlig nettopp fordi den ser riktig ut. Feiler et navn så subtilt, oppdager du det ikke ved gjennomlesing. I tillegg: «Fakturenummer» feilstavet, «kundeservice løsningen» splittet i to, «bryggen» med liten forbokstav.

Dialektavsnittet ble testens verste: «noe eg gler meg til» ble til «noe som jeg lærer meg til», og «me skal prøve ut det nye systemet» ble til «vi skal prøve å utda nye systemer». Omtrent en tredjedel av ordene i avsnittet var feil.

NB Whisper – den eneste som kan dialekt, og den vanskeligste å bruke

Nasjonalbibliotekets NB Whisper er den eneste modellen i testen som er utviklet for norsk, med uttalt støtte for bokmål, nynorsk og dialekter. Den er gratis og åpen. Den er også den eneste som ikke er et produkt: nettdemoen deres er merket som midlertidig og var nede da vi testet, så vi endte i Google Colab med 6,17 GB nedlasting. Total kjøretid: 3486 sekunder – 58 minutter for 78 sekunder lyd.

Men den leverte noe ingen av de andre klarte. Kjørt i nynorsk-modus kom hele dialektavsnittet ut korrekt: «litt om noko som eg gler meg til … i praksis neste veke. Då får vi sjå om det faktisk held det det lovar.» Alle formene bevart – eg, gler, veke, då, sjå, held, lovar. Der de tre kommersielle verktøyene oversatte i stillhet, forsto denne modellen faktisk hva som ble sagt.

På bokmål havnet den på ca. 4 % feil, med beløpet (2 435 000), fakturanummeret (1042) og begge personnavnene riktig. Den var også eneste verktøy som fikk «har ansvaret for» helt korrekt. Feilene var av det pussige slaget: «kroner millioner», «workshopenopen», «Hjørrundfjorden» med en ekstra r, og samme hallusinasjon som Notta – «i praksis» ble til «i praktisk praksis».

Og så det alvorlige. I nynorsk-kjøringen forsvant en hel passasje: alt fra «Hjørundfjorden for befaring» til «bestillingssystemet» – rundt 45 ord – uten et eneste varsel. Teksten leser sømløst videre som om ingenting mangler. Stille utelatelse er den farligste feiltypen som finnes, fordi den ikke kan oppdages ved gjennomlesing; du må ha originalen for å se den.

En viktig nyanse til: NB Whisper normaliserer til målformen du velger. Manuset ble lest på bokmål, men nynorsk-modus skrev hele teksten om til nynorsk («velkomen», «førre kvartal», «framleis ikkje»). Den gjengir altså ikke ordrett det som ble sagt – den oversetter til valgt målform. For et møte der folk snakker om hverandre på begge målformer, finnes det ingen innstilling som er tro mot originalen.

Dialekt og nynorsk: de kommersielle verktøyene gir opp

Det tydeligste funnet i hele testen: alle tre kommersielle verktøyene oversatte dialektavsnittet til bokmål uten å si fra. Ingen av dem markerte usikkerhet, ingen av dem tilbød nynorsk som språkvalg. Feilprosenten i det avsnittet lå mellom 30 og 35 % for alle tre. Good Tape gjorde «noko eg gler meg til» til «noe som jeg lærer meg til», og «me skal prøve ut det nye systemet» til «vi skal prøve å utda nye systemer».

Snakker du, eller de du skal transkribere, dialekt – og det gjør de fleste nordmenn – er dette den viktigste begrensningen å kjenne til. Verktøyene lager en tekst som ser plausibel ut, men som kan ha endret meningen underveis. «Held det det lovar» som blir til «holder det de lover» er ikke en skrivefeil; det er en annen setning.

Bare NB Whisper klarte det – og den er ikke et produkt du bare kan ta i bruk. Det er den ubehagelige konklusjonen: teknologien for å transkribere norsk dialekt finnes, den er utviklet i Norge og den er gratis, men ingen har pakket den inn i noe vanlige folk kan bruke.

Konklusjon

Det finnes ingen vinner som passer alle, og det er den ærlige konklusjonen: Happy Scribe hvis teksten er full av navn, Good Tape hvis den er full av tall, Notta hvis du vil ha det ordrett og formatere selv. Ingen av dem kan brukes ukorrekturlest på norsk.

Snakkes det dialekt eller nynorsk, er NB Whisper det eneste som faktisk fungerer – men du må gjennom Colab, 6 GB nedlasting og nesten en time kjøretid, og du må kontrollere at ingenting har falt ut underveis. Det er en løsning for den tålmodige, ikke for den travle.

Den største lærdommen: alle fire verktøyene produserer tekst som ser riktig ut. Feilene er ikke åpenbare rot – de er et beløp som ble til tull, et navn som ble til et annet navn, en setning som forsvant. Transkribering på norsk er i 2026 et utkast, ikke et referat. Du er fortsatt den som må lese korrektur.

Ofte stilte spørsmål

Finnes det et verktøy som takler norsk dialekt?

Ja – men bare ett, og det er ikke et ferdig produkt. NB Whisper kjørt i nynorsk-modus gjenga dialektavsnittet vårt korrekt, ord for ord. De tre kommersielle verktøyene oversatte det til bokmål uten å varsle. Prisen for NB Whisper er teknisk oppsett i Colab og nesten en times kjøretid.

Hvorfor ble teksten nynorsk når jeg snakket bokmål?

Fordi NB Whisper normaliserer til målformen du velger, i stedet for å gjengi ordrett. Velger du nynorsk, får du nynorsk uansett hva som ble sagt. Det er greit å vite før du bruker den på et møte der begge målformer forekommer.

Er gratisnivåene nok?

Til korte opptak som vårt: ja. Alle tre kommersielle verktøyene lot oss teste uten å betale. Til jevnlig bruk må du regne med abonnement.

Hvor nøyaktig er «god nok» nøyaktighet?

Under 2 % feil er utmerket, 2–5 % er brukbart med korrekturlesing, over 10 % betyr at du bruker like lang tid på retting som du ville brukt på å skrive selv.

Sist testet: august 2026. Samme lydfil (78 sekunder, tatt opp med mobil) til alle verktøy, gratisnivå der det fantes. NB Whisper Large ble kjørt via Google Colab, én gang i bokmåls-modus og én gang i nynorsk-modus. Vi oppdaterer testen når verktøyene endrer seg vesentlig.

Les også: Beste KI-verktøy for å skrive norsk tekst (2026) – vi testet 4